Fra fantasiverden til virkelighet
19. november 2010
Jeg har mye jeg vil skrive om etter en slik sesong, men i dette innlegget, vil jeg ha fokus på supporterkultur, klubbfølelse og folk som lever i en fantasiverden. ”Hylekoret” har vokst i år. Antall negative deltakere i kommentarfeltene på Sandefjords Blad og Sandefjord Fotballs hjemmesider, har økt betraktelig i år, og det er ikke det minste rart. SF har i år satt negative rekorder jeg er redd kommer til å stå alt for lenge.
Jeg synes det er bra med kritiske kommentarer, så lenge det er konstruktivt og med litt realistiske forslag til forbedringer. Det hjelper ikke bare å rope og hyle på at folk må sparkes uten at det er noen tanker om hvordan det skal gjøres rent praktisk og økonomisk. Det er ikke bare å sparke ansatte i hytt og pine uten at det får konsekvenser. Spillerne er ansatt under kontrakt, en proffkontrakt, som etter reglene ikke bare kan terminers uten særdeles godt grunnlag. Da blir det litt for enkelt å rope om sparking av to-tre trenere og fem-seks spillere. Da tror jeg ikke SF lenger hadde eksistert.
Noe jeg blir litt oppgitt av, er de gjentakende kommentarene som er totalt ukritiske til klubben, som desperat forsøker å "forsvare" klubben og stole blindt på alle valgene som blir foretatt av alt fra eiere, til ledere, trenere og til pasningene som blir sendt ute på banen. All ære til optimister og positive holdninger, jeg er selv optimist av natur, og har alltid trua på seier når det nærmer seg kamp, uansett motstander. Men det er ikke dermed sagt at jeg godtar dårlig innsats og fjollete holdninger hos spillere og trenere. Jeg er lojal og trofast, men kritisk. Det må være lov. Det er noen som tror at det å være lojal, betyr å være enig i -, og støtte alt som blir gjort i klubben. Det mener jeg er feil. Det å være lojal, og trofast, det er å bry seg om klubben, møte opp på kamp, støtte "Guttane" i 90+ minutter med bråk og leven. Om det ikke hjalp, om laget gjorde en dårlig jobb og ikke leverte som forventet, må de få høre det, vi må vise dem at vi ønsker å få tilbake for innsatsen og støtten vi gir fra tribunen. Hvis vi ikke sier i fra, men møter opp neste kamp og later som om forrige kamp var bra, hvordan skal de da bli bedre?
Men de "ukritiske" er allikevel ikke helt "ukritiske". Flere kommentarer, fra både kritikerne og de ukritiske, har i år ytret sin fortvilelse om at ikke sponsorene går sammen og spleiser på en ny klassespiller eller to, slik at kan reddes fra nedrykk. Det er jo en fin tanke det, om man liker å tisse i buksa når du fryser på skitur. Jeg har et par innvendinger til disse kommentarene.
- JA! Det finnes noen pengesterke bedrifter blant våre kjære sponsorer. Men de som er pengesterke, har også lagt inn veldig mange kroner allerede for at SF skal leve. Pengesekken er ikke utømmelig. Det å kjøpe en klassespiller koster noen kroner, det kan raskt bli veldig mye å be om at de som allerede har betalt masse penger, skal bla opp minst like mye som de allerede har betalt for å få inn nye spillere. Ja, det er mer attraktivt å ha logoen sin i Tippeligaen enn i Adeccoligaen, men det er ingen garanti for Tippeliga-spill neste år dersom de bladde opp noen hundre tusen kroner til et spleiselag.
- Spillerne skal ikke bare kjøpes de skal også lønnes. Hvem skal betale denne lønnen? Klubben har ikke hatt nok inntekter til å dekke de utgiftene de har hatt i år. Jeg vet at du nå sier høyt: "Men med en stjernespiller vil resultatene bli bedre og flere folk vil komme på stadion slik at inntektene vil dermed øke!" Og det er for så vidt et mulig utfall det, men det er igjen ingen garanti for det. I den situasjonen klubben er i nå, vil verken eventuell investorer eller forbundet, som jo faktisk nå styrer de store økonomiske handlingene til klubben, godkjenne pengebruk basert på variabler meg grunnlag i "hvis om atte", "dersom atte". Så da stiller jeg spørsmålet igjen: Hvem skal betale lønnen til stjernespilleren som skal kjøpes inn?
Det er dette jeg mener med å leve i en fantasiverden. Det virker på meg som at det er noen som tror at sponsorene bare kan trylle frem masse penger, masse penger som skal betale for både kjøp av stjernespillere og lønninger til de samme spillerne. Vi snakker om potensielt enorme utgifter som faktisk bare i teorien kan skape merverdi Og jeg tør påstå at det aldri kan skape merverdi som blir høyere enn kostnadene de eventuelt hadde spyttet inn. Da tror jeg det er mer fornuftig å heller holde hodet kaldt, stikke fingeren i jorda og innse at vi ikke har vært gode nok i år, og heller støtte laget i fortsettelsen, uavhengig av divisjon, og la laget få en naturlig utvikling basert på egne fremtidige stjernespillere.
Det jeg derimot tenker at sponsorer kanskje kan bli flinkere til, er å bidra til økt klubbfølelse gjennom dugnader. Oppfordre til dugnader i alle mulige former. Stille litt arbeidskraft til disposisjon, eller samle en gjeng med ansatte som drar opp i mars og måker stadion, selger lodd til gullballen eller om noen kjenner en "elektrogeek" som kan bidra til å fikse storskjermen. For er det noe klubben trenger, er det hjelp til å få utført arbeidsoppgaver og hjelp til å skape en klubbfølelse og en supporterkultur. Vi har kanskje Norges dårligste supporterkultur i Sandefjord. Det er så å si ingen som føler eierskap til klubben.
Blåhvalane skriver på banneren sin i siste hjemmekamp: "Vårt hjerte banker for SF - Dere er en del av våre hjerter". Med fare for å tråkke noen på tærne, vil jeg si at jeg tror ikke man etter så få år kan stå med hånden på hjertet og si: "Jeg har SF i mitt hjerte". Jeg tror i hvert fall at jeg ville fått problemer med det. MEN! Det jeg tror, og som jeg i hvert fall føler selv, er at veldig mange av oss ønsker å kunne si den setningen om noen år! Jeg tror det at om vi hjelper hverandre til å bygge en supporterkultur og en klubbfølelse, så kan vi om ti nye år sitte med 10 000 tilskuere og slå oss selv på brystet og si: "Vi er en klubb! Vi klarte det!"
I hvert fall ønsker jeg det, jeg ønsker at vi skal ha et SF-lag som et stabil eliteserielag, og jeg ønsker å være med på det. Jeg har kastet meg på toget og bidrar med hjelp både privat og profesjonelt og det kommer jeg til å fortsette med. Jeg håper flere sponsorer leser dette, og ser noen muligheter til å bidra med sosial sponsing i tillegg til økonomisk og profesjonell sponsing. Klubben trenger all den hjelp den kan få, Blåhvalane trenger hjelp og tilskuerne trenger hjelp til å bygge opp en klubbfølelse og en supporterkultur.
Det er ikke for seint, moroa har så vidt begynt!