Karpe Diem

Så var det avslutningskonserten på Wrightegaarden for sommeren 2013. Karpe Diem. De overrasket meg stort, for et show og for en kontakt med publikum!

20130810-34-VAW 20130810-27-VAW 20130810-24-VAW 20130810-18-VAW 20130810-37-VAW 20130810-8-VAW

Share Button

Beklager til blond jente (18-20?)

Jeg har alltid sett på meg selv som en sympatisk og hyggelig fyr. I går kveld motbeviste jeg det. Det er et par ting i livet jeg ikke liker, og da mener jeg skikkelig ikke liker altså.

  1. Jeg liker ikke å stå foran en stor forsamling mennesker.
  2. Jeg liker ikke å stå/sitte med ryggen til  mennesker, enda verre syns jeg det er når det er mange som befinner seg bak meg.
  3. Jeg er ikke så glad i å være edru blant mange ukjente mennesker som er beruset.

Det får meg til å føle meg ordentlig ukomfortabel. Jeg føler en form for stress og et snev av paranoia.

Så det å stå i fotograva mellom publikum og scene når jeg fotograferer på konsert, er i utgangspunktet ikke en ideell situasjon for meg. Men så øker adrenalinet mitt i takt med energien fra scenen, og jeg «glemmer» litt at det står mange berusa ukjente mennesker bak ryggen min. Jeg kommer meg inn i det mange kaller for «sonen» for jobben jeg gjør. Fokuset stiger, men lunta viser seg tydeligvis å være ganske så kort når jeg når det stadiet, jeg vil, etter i går kveld, si på grensen til fraværende.

Jeg husker en gang på ungdomsskolen, jeg var preget av en hiphop-trend; skatet, sto på snowboard, hadde alt for store klær og en kul lue. Vi skulle ha norskprøve, vi satt klare og ventet på å få utdelt prøven. Gjøken som satt foran meg, snuddde seg, reiv av meg lua og kastet den ut av vinduet. Februar, lite snø og vått gress. Andre etasje. Jeg kjente det eksploderte inni meg. Den lua var «hellig», og jeg har aldri vært spesielt begeistret for å bli revet av lua eller capen. Jeg reiste meg og slo  gjøken i hodet. Han snudde seg og kikket rart på meg. Jeg dro til sykhuset og gipset hånden, da beinet som går ut til lillefingeren hadde brukket tvert av.

I går på konsert med Karpe Diem, jeg satt i fotograva og hadde kommet godt inn i sonen, det var under ekstranummeret. Konsentrasjonen var dyp, jeg hadde noen fine vinkler på gang og det skjedde gøye ting på scenen. Så kjenner jeg, det jeg opplever som at noen prøver å dra av meg capen. Den samme følelsen som i åttende klasse (syvende for dere som er født etter 84),  det koker på rekordtid, og med ett, tar jeg et skritt frem, snur meg, ser to blonde jenter, ca 18 – 19 kanskje 20 år, (usikker, jeg er dårlig på å anslå alder). Jeg kjenner ansiktet vrenge seg til noe som antakelig er det sureste blikket jeg klarer, og jeg kjenner det rykker til i armen, og før jeg vet ordet av det, så står langemann rett opp. Der sitter jeg altså på huk, mann 32 med capen bak frem, kamera rundt halsen og viser finger til to jenter jeg aldri har møtt, fordi jeg tror de har prøvd å røske av meg den nevnte capen. Voksent. Sympatisk og hyggelig fyr? Ikke så veldig.

Jeg har hatt vondt i magen siden, det går jo ikke an. Så til dere to jentene, om dere har forvillet dere inn på siden her, så vil jeg sterkt beklage den surmaga reaksjonen min.

Beklager!

Share Button

BigBang på Wrightegaarden

Jeg blir aldri lei av å gå på konsert med BigBang. Og når jeg i tillegg kan ta med kameraet  å gå i «pit’en», så blir det ekstra gøy for en amatørfotograf som meg selv.

Et lite utvalg fra konserten deres på Wrightegaarden 20.juli 2013.

20130720-10-VAW 20130720-25-VAW 20130720-24-VAW 20130720-15-VAW 20130720-19-VAW

Share Button